Kulturminner

Tinn er blant områdene i Austbygde med kulturminner, som f.eks. fangstgroper. Kulturminner er gjennom kulturminneloven definert som alle spor etter mennesker og deres virksomhet i et fysisk miljø, og dette innebærer da også lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Eksempler på dette kan f.eks. være industribygg, hus eller fartøyer. Men kulturminner er så mye mer en bygg. Du kan også finne kulturminner i naturen, og eksempler her kan da være tjæremiler, kullgroper, jernvinner, rydningsrøyser, boplasser eller gravhauger. Men selve kulturminnene er meningsløse om det ikke er mulig å knytte dette sammen med historie eller kunnskap. Det ene vil ikke fungere uten det andre, og det er derfor viktig å fortelle en historie eller videreformidle kunnskap om bygget eller naturhendelser slik at det blir forståelig og nyttig også for den neste generasjonen.

  • Spor etter menneskers liv og virke
  • Austbygde har kulturminner som er verdt å ta vare på
  • Bidrar til økt turisme og verdiskaping
  • Norge har som et av få land i verden med godt bevarte hus fra middelalderen
  • Kulturminner er en ikke fornybar ressurs

Kulturminner og viktigheten av bevaring av disse

Kulturminnene er viktige spor fra fortiden og er en del av identiteten vår, noe som gir tilhørighet til samfunnet rundt oss. Kulturminner og kulturarv kan i mange tilfeller gi økt turisme, noe Austbygde har merket, noe som bidrar positivt i nærings- og distriktsutviklingen. Vi har i dag blant annet 28 bevarte stavkirker. Dette i tillegg til en del løer, stuebygninger, eldhus, loft og stabbur. I Norge er det også registrert over 300 000 bygninger som alle er bygget før 1900, og av disse er omtrent 6 000 fredet. Men undersøkelser viser at én prosent av disse forsvinner hvert år, og om vi ikke tar vare på de kulturminnene vi har, så vil de forsvinne for alltid. Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs, og det er derfor viktig å både verne og å samtidig ta vare på disse.

Kulturminner kan også være et helt område, og da blir det et kulturmiljø der selve kulturminnet er en del av en større sammenheng eller helhet. Eksempel kan her være fiskevær, ei setergrend, et byområde eller et industriområde med fabrikk og hus. I Norge er det i dag registrert tolv slike områder eller miljøer. Eksempel på disse er blant annet Kongsberg Sølvverk i Buskerud og Bygdøy i Oslo. Det er slik at grunnleggende endringer i samfunnet kan føre til at slike områder eller kulturminner forsvinner på grunn av blant annet endringer i bosetningsmønsteret, endret industrivirksomhet eller at det blir press på arealbruken. Og spesielt arealbruken til blant annet jordbruk eller oljesektoren kan få store konsekvenser for slike miljø. Og historiske bygninger kan rett og slett bli revet/inneklemt mellom andre bygg, uten sin opprinnelige sammenheng.

Verktøy for å verne kulturminnene

Det er viktig å ta vare på de kulturminnene vi har i Austbygde, og hensynet til dette må også starte tidligere enn praksisen er per i dag. Det viktigste verktøyet i dag for å få oversikt over kulturminner/kulturmiljø er dataregistre. Og det er også viktig at slike registre er tilgjengelige for forvaltning, politikere og publikum. Et eksempel på et slik register er Askeladden, som er riksantikvaren sin egen database. Og med denne databasen får alle statlige forvaltningsinstanser en oppdatert liste over hvilke kulturminner som finnes, hvor de befinner seg og hvilken fredningsstatus de innehar. Deler av denne informasjonen er også tilgjengelig for publikum, og det er også her mulig å registrere kulturminner selv. Riksantikvaren har også utarbeidet en liste som viser områder av nasjonal kulturminneinteresse rundt omkring i Norge.

Kulturminneloven er også viktige redskap for å verne om kulturminnene som alt er etablerte og for de som kan bli funnet i fremtiden. Denne loven setter forbud mot å sette i gang tiltak som kan skade, ødelegge, flytte, forandre, dekke til, skjule eller skjemme ut/eller fremkalle fare for at dette kan skje på et fredet kulturminne. I dette arbeidet spiller kommunene en viktig rolle, gjennom å verne slike områder i plan- og bygningsloven, og fredning er det største virkemiddelet som kan brukes for å sikre varig vern. Samtidig vil tiltak som istandsetting av bygninger, mer ettersyn og vedlikehold være viktige faktorer. UNESCO har også en verdensarvliste, der Norge har åtte steder på listen, som skal sikre spesiell beskyttelse for steder som er ansett som viktige for kommende generasjoner og hele menneskeheten.

Kulturminneforvaltning i Norge

I Norge er slike kulturminner eid av en kombinasjon av private aktører og frivillige organisasjoner som for eksempel fortidsminneforeningen, som tilhører Norges kulturvernforbund, kommuner, museer, fylker og stat. Den statlige finansieringen er knyttet via Riksantikvaren, norsk kulturminnefond og museene. Alle bygg fra før 1650, alle kulturminner fra før 1537, samiske kulturminner fra 1917 (eller eldre) og skipssamfunn eldre enn 100 år, er klassifisert som kulturminner og er automatisk fredet. Kulturminneforvaltningen i Norge er ledet av riksantikvaren, og han kan ved fullmakt frede diverse båter og kulturminner ved enkeltvedtak. Den regionale forvaltningen er lagt til fylkeskommunen (fylkeskonservator eller ved sametinget for samiske kulturminner) og på lokalt nivå er ansvaret hos kommunene gjennom plan- og bygningsloven. De større bykommunene har gjerne egen byantikvar. Kulturminneloven står over plan- og bygningsloven ved konflikter.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *