Musikere i Telemark

Med en gang vi beveger oss ut av det støyende kaoset i Oslo, over broen i Drammen og inn i skogsområdene, så kommer vi til det feiende flotte fylket Telemark. Nasjonalfølelsen stiger i det du kommer deg ut av storbyen og inn i et annerledes miljø. Dette er en idyllisk oase hvor strengemusikken klinger fra hulrom til hulrom. Du har sannelig kommet Østafjells og vi kan garantere at det er et helt annet liv her enn på det travle Østlandet.

Det yrer med musikk i området, men når du tenker på Telemark fylke, så er det nok andre tanker du kommer på først. Det er irriterende russemusikk i rånerbyene Kongsberg og Notodden. Men da skulle du nok ta feil! Visste du at Austbygde er et sted med yrende musikk? I denne lille staden florerer det med klangtoner og viser i ekte nasjonalistisk stil, og mer liv og røre skal det komme år etter år.

Folkemusikk i Telemark

Til forskjell fra populærmusikken og det som kommer ut av høyttalerne til rånerene fra Telemark, så har folkemusikken i fylket en helt annen tone. For det første er folkemusikk ideologisk betinget og tettere opp til kulturen og nasjonalfølelsen til fylkets befolkning. Dette er også musikk som må inn i folkemusikkarkivet. Da folkemusikken i Norge har røtter til norrøn tid, er det særdeles høy nødvendighet rundt det å bevare denne uttrykksformen. Folkemusikkarkivet i Telemark er en god virksomhet og ressurs i fylket.

Norsk folkemusikk er en av de eldste og mest kjente formene for musikk som er knyttet til seterbruk. I denne formen var det orale lyder på grensen mellom rop og sang, slik som kauking, gukko, huving og laling, som ble brukt til kommunikasjon over lange avstander. Instrumental stemmebruk og særpregede tonale, rytmiske og melodiske mønstre vitner om setermusikkens høye alder og funksjonsbetingede utforming. Det var mange ulike instrumenter som ble brukt i norsk folkemusikk, som luren, bukkehorn og seljefløyten.

Instrumenter i folkemusikken

Som nevnt tidligere er bukkehorn, luren og seljefløyten sentrale instrumenter i folkemusikk. Det er heller ikke de eneste. Trommer, harper og diverse instrumenter kom over tid. Instrumentene hadde mange varierte former og måter de ble laget på. Lurene var laget av forskjellige tresorter. Dette kunne være bark (f.eks. olderlur) eller neverlur, som var tre tekket med never. En annen type var tåglur som var benyttet under seterdrift. Det har til og med blitt funnet lurer laget av bronse her i Norge.

Tidligere dominerte spillemenn (unntatt på langeleik, som var et kvinneinstrument), men i senere år har flere kvinner stått fram som ledende utøvere i folkemusikken. Fra 1800-tallet har trekkspill oppnådd stor utbredelse, spesielt i gammeldans-musikken. Odd Nordstoga har laget ny popularitet rundt trekkspillet og folkemusikken. Trekkspillet ble opprinnelig laget av en tysker, og deretter forbedret av en østerriker, så det er ikke rart at instrumentet gir nasjonalfølelse også i andre europeiske land. På 1900-tallet ble også gitaren meget populær, bl.a. i visetradisjonen.

Hardingfela – Norges nasjonalinstrument

Det mest kjente instrumentet vi har som er tilknyttet folkemusikken, og særlig nasjonalfølelsen i Norge, det er hardingfela. Dette er Norges nasjonalinstrument, og hardingfela bredte seg meget snart over store deler av det sørvestlige Norge. Allerede rundt år 1700 kom den til Telemark, hvor den videreutviklet av Karl Rui, Olav Gullbekk og også av Hellandsætten. Deretter gikk instrumentet videre til Hallingdal, Valdres og senere til Setesdal på 1800-tallet. Fra 1900-tallet ble den brukt også i andre deler av landet.

Nasjonalinstrumentet vårt – hardingfela – ble trolig utformet på 1600-tallet, sannsynligvis ved en sammensmelting av eldre norske strengeinstrumenter og internasjonale instrumenttyper, muligens med medklingende strenger. Hardingfela har en distinkt strengeklang fra de andre fiolinene. Den eldste kjente hardingfela ble trolig laget av O. J. Jaastad fra Ullensvang. Det å spille på en hardingfele karakteriseres ved utstrakt bruk av mye dobbeltstrøk. Du kan høre hardingfela i mange låter, til og med i Hollywood-produksjoner som skal få fram en skandinavisk atmosfære.

Musikere fra Telemark

Det å ramse opp Telemarks gode gutter og jenter fra musikerlivet vil ta hele året. Det er noe for alle og enhver fra dette fylket. Vi har blant annet Myllarguten, en spellemann fra Sauherad. Fra Austbygde har vi Idol-deltaker Linnea Dale, og beveger vi oss litt fram i tid har vi Telemarks egne Julie Bergan. En artist som er sterkt knyttet opp til nasjonalfølelsen vår, er Sigmund Groven. Han spiller munnspill og bringer Telemarks naturrike følelser gjennom sine vakre toner.

Austbygde og musikk

Linnea Dale fra Austbygde vant kanskje ikke sangkonkurransen Idol, men beviste som 16-åring at hun kunne delta på en hardbarket konkurranse som denne. Hun har ikke gitt seg og deltok på flerfoldige prosjekter i løpet av de siste ti årene. Dette gjelder blant annet to soloplater. En i 2012 og en i 2014. Austbygde-ånden er fremdeles til stede, og beviser hvordan klangen og musikkfølelsen fra et lite tettsted (med sterk vekst) fremdeles når ut i landet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *